Beklager sen post, men her er et gjesteinnlegg fra en anonym som kaller seg “mejau”

Jeg har så vidt lest litt rundt på siden din, og har fulgt med på kalenderen din. Til å begynne med vil jeg si at jeg liker virkelig godt det du driver med. Du har en herlig, inspirerende holdning, og jeg får inntrykk av at du lever etter samme troen som meg; Troen på menneskeheten.

Når vi snakker om inspirasjon, kan eg si at de siste lukene i kalenderen har inspirert meg til å skrive en tekst om det å dele. Det lille ordet er selve grunnmuren i menneskeheten, og er kort og godt oppskriften til harmoni og suksess. Selve hjemmesiden din er bygget opp på det enkle ordet, der du deler tips, erfaringer og mål, og leserne gir tilbake med å dele drømmer (lik Ferrari innlegget under selvutvikling), eller positive opplevelse. Jeg vil også dele litt med både deg og leserne dine, mine tanker rundt kraften av å dele, og noen små personlige historier rundt det:

Har du noensinne tenkt over din påvirkningsevne over andre mennesker? At du alene kan gjøre utslaget om kvelden til kassadama, bussjåføren eller naboen din blir preget av tristhet eller glede? Alt det koster deg er å dele et smil, og et hyggelig smil med en fremmed, og du åpner opp for at personen deler det samme tilbake til deg. Positiv energi skaper positiv energi, og negativ energi skaper negativ energi – enkelt og basic.
Det er ingenting som fascinerer meg mer enn mennesker, og selv ønsker eg en dag å kunne jobbe profesjonelt med å få mennesker til å blomstre. Vi mennesker er lite flinke til å se helheter, og fokuserer ofte på de små bitene, noe som får oss til å komme i stå på vår utvikling og arbeid mot å nå forskjellige mål. Ferrari gutten så helheten, han så helheten av hva det vil si å sette seg et mål og nå det. Han så helheten av hva det vil si å eie en Ferrari, helheten av å å benytte seg av andre mennesker sin erfaring og visdom, og dele sine mål og drømmer tilbake til de som delte med han. Han så helheten av venner som delte sin mistro og kritikk, og delte tilbake med sin vilje og energi. Hvor mange sitter kanskje ikke nå, med fornyet inspirasjon til å nå sine mål etter historien Ferrari gutten delte med oss?
I den norske skolegang i dag blir det lagt stort fokus på at barna er et individ, både individuelt og i fellesskapet. De skal ha ansvar for egen læring, og det blir lagt stor vekt på identitet og selvutvikling. I den sammenheng oppstår det ofte identitetskriser, da de blir lagt mye fokus på den indre drivkraft, og det å lytte til seg selv. Minst like viktig er å fokusere på den ytre drivkraften. Skal du nå dine mål og drømmer, er det viktig å ha tro på deg selv og vite at DU er en spesiell person. Men glem ikke at mennesker er en helhet, at personen ved siden av deg også er spesiell.
I min form for selvutvikling jobber eg like mye med personer rundt meg, som meg selv. Til mer jeg deler av min tid og erfaring, dess mer vokser både jeg og den personen.
Ønsker du å bli en sterkere person, en som blir lagt merke til i forsamlingen, en som kan kommunisere lett med både kvinner og menn, en som realiserer sine drømmer, og har selvtillit? Da råder jeg deg til å starte med å stige utenfor døren din, og begynne å dele av deg selv. Nå snakker jeg bokstavelig talt. Stig utenfor dørstokken og ta kontakt med fremmede.
Det merkelige er at alle mennesker går rundt med et brennende ønske om å bli lagt merke til, og har en stor sosial appetitt de ønsker å få mettet. Men frykten for å dele av seg selv gjør til at du på butikken, eller i gaten, møter unnvikende blikk, skuttede kropper, sammenpressede skuldrer som skyter fremover og ned, håndflater som presser tett mot vesker, jakker o.l. Rett og slett et kroppsspråk som taler om at de ikke ønsker å bli tatt kontakt med. Det fine med det her, er at det her er en hindring som er lett å komme over. Mye enklere enn de fleste tror. Justerer du et par hakk på ditt eget kroppsspråk, kan du ved hjelp av bare kroppen din fortelle ”Jeg er ikke farlig”, noe som personen vil fange opp i underbevisstheten sin. Måten du gjør det på er å senke skuldrene, vende deg mot personen (men stå en anelse skrått mot personen, og ikke rett frem mot personen, da det kan virke truende), søke øyekontakt, smile og blottlegge innsiden av håndflaten og pulsårene. Deretter kommer du med en kommentar til vedkommende om noe som passer seg til situasjonen. La meg komme med et par eksempler:

• Du står i grønnsakedisken på Rema 1000 og ved siden av deg kikker en person på grønnsakene.
Du: ”Du vet ikke tilfeldigvis hva søt paprika er? Jeg ble sendt på butikken for å kjøpe grønnsaker til wok, med strenge instrukser om å komme tilbake med søt paprika. Det eneste hintet jeg fikk var at det ikke var vanlig paprika. Ikke mye til hint gitt”
- Det du gjør her er å dele av deg selv. Du deler en historie, og åpner opp for at personen deler tilbake til deg. At du ikke vet hva søt paprika er, det er en ærlig sak, og vedkommende godtar at du stiller et spørsmål om det her. Slik kan du fortsatte praten om tips til wok, middager generelt osv.

• Du venter på bussen:
Du: ”Vet du om det er 18:13 bussen skal være her? Jeg føler jeg alltid blir stående her å nyte kulden når jeg skal ta denne bussen”. Om personen gir inntrykk av at den kan bussen sine tider, kan du fortsette å prate om ulempen med upresise busser. Får du et blankt nei, kan du fortsette med for eksempel: ”Den luen (eventuelt jakken, hanskene, skjerfet) din så veldig varm og fin ut. Skal jeg først legge meg til den vanen å vente på bussen burde jeg investere i noe lignende. Er det her i nærheten du har kjøpt det?”
- Igjen deler du av deg selv, og velger et passende tema. Her kan du fortsette å småprate om klær, sportsbutikker, busser eller været.

Det her er store skritt innenfor selvutvikling. Du lærer deg å dele mer av deg selv, kommunisere med mennesker i alle mulige slags situasjoner, utfordre egne komfortgrenser, og benytte deg av den herlige positive følelsen to fremmede mennesker kan gi hverandre av kommunisere. Du lurer kanskje på hvordan dette fremmede mennesket har delt noe med deg? For det første firer de på forsvarsposisjonen sin, og lar deg som fremmed få komme innpå ved å kommunisere tilbake. Det deler også av tiden sin, og etter en slik prat du ofte tildelt et smil og et hyggelig farvel når dere skilles.

Til slutt vil jeg fortelle kort om to situasjoner der fremmede har delt mye med meg:

• I den første situasjonen var jeg på vei gjennom sentrum da jeg fremfor meg ser enn mann, som ved kroppsspråket søkte kontakt. Jeg senket med en gang farten, lettet på skuldrene, smilte og beholdt blikk-kontakt. Det viste seg at mannen var selger, jeg avslo det han ville selge meg, og pratet heller om andre ting, der jeg delte av meg selv. Det endte med at vi gikk på kafè for å slå av en prat, og ikke bare gav han av tiden sin, men jeg fikk også påspandert en kaffikopp.

• I neste situasjon var jeg på vei hjem, det var kaldt og jeg slengte like greit ut haikehånden da en bil kom trillende bak meg. Jeg startet med en gang å prate med denne fremmede mannen, om hvor kaldt det var, og at en kjeledress hadde vert tingen nå. Det hele endte med at vi tok en omvei innom hjemmet hans, der han hadde en ubrukt kjeledress i damestørrelse. Han visste ikke helt hva han skulle gjøre med den, og gav den like godt til meg før han kjørte meg hjem.

Det er selvsagt ikke pga gaver du skal prate med folk, jeg ville bare vise til hvor utrolig mye du kan få et menneske til å åpne seg for deg. Mange vil kalle meg naiv og godtroende siden jeg så lett følger med fremmede. Selv er det troen min på menneskehet som driver meg til å ta de valgene jeg gjør.

- mejau
Smsboka.com