Kon-Tiki Ekspedisjonen: En inspirerende fortelling fra virkeligheten

7000km over åpent hav, 5 uerfarne seilere, og en flåte av balsatre.

Ingen trodde det var mulig.

De kom til å bli drept. De kom til å dø på sjøen. Flåten ville råtne. Tauene ville ryke. Haier ville spise dem.

En hel verden mente det var det rene vanvidd da Thor Heyerdal satte ut på sin nesten 15 uker lange ekspedisjon for å krysse atlanterhavet fra Sør-Amerika til Polynesia på en flåte av balsatre, bananblader og hamp.

“Borders. I have never seen one. But I have heard they exist in the minds of some people.”
― Thor Heyerdahl

Det er utrolig hvilken kraft vi mennesker besitter når vår tro går over til en overbevisning, hvor det ikke lenger er et spørsmål om ‘vil jeg få det til?’, men ‘hvordan skal det skje?’

Heyerdal fikk ikke støtte, han gikk på ubetalte regninger og gjeld opp etter ørene. Han fikk nei fra verdenspressen å støtte ekspedisjonen, sjømenn ville ikke delta fordi de trodde han ville dø, og hans ekteskap var i ferd med å rakne som følge av en ‘uoppnåelig’ drøm.

Til tross for dette, fortsatte Thor – det var ingen annen vei. Thor skulle seile den flåten fra Sør-Amerika til Polynesia. Han skulle finne en vei, og drømmen skulle realiseres.

Og Thor fant en vei. Han tok opp private lån og overbeviste det amerkanske militær for utstyr. Han fikk med seg en gruppe mennesker som ikke visste helt hva de gikk til, men som selv ble dratt med i dragsuget av en manns urokkelige overbevisning:

“De gjorde dette for 1500 år siden. Vi kan gjøre det nå”

“I was in uniform for four years, and I know that heroism doesn’t occur from taking orders, but rather from people who through their own willpower and strength are willing to sacrifice their lives for an idea.”
― Thor Heyerdahl

April 28, 1947. Flåten blir sjøsatt, og 5 uerfarne sjømenn – med en leder som ikke kunne svømme, setter ut på en reise dømt til å mislykkes. Flåten holder på å ryke, besetningen blir nesten spist av hai, og stemningen er nervøs blant mannskapet.

På et tidspunkt drar en av mannskapet frem vaiere av stål. Moderne utstyr som ville ødelegge hele visjonen om å bevise at de for 1500 år siden reiste på flåter fra Sør-Amerika til Polynesia.

Thor står overfor et valg. Med ett mannskap som begynner å miste all tro, og direkte kurs mot et av verdens farligste sjøfarts stred – velger Thor å kaste vaierene til sjøs! Han nekter å gi opp – hans tro på at dette vil gå, selv når det ser som mørkest ut, driver mannskapet videre.

“Tro på det, så skal det nok gå bra!” – Naiviteten i utsagnet er umiskjennelig. En rasjonell man ville gitt opp, reist hjem, prøvd igjen en annen gang under medre omstendigheter… Men ikke Thor.

I siste time driver flåten vestover, langs ekvator og følger strømmene bort fra stredet og ut på det åpne hav mot Polynesia. Thor hadde rett! Mannskapets tro og moral er stigende.

“Once in a while you find yourself in an odd situation. You can get into it by degrees and in the most natural way but, when you are right in the midst of it, you are suddenly astonished and ask yourself how in the world it all came about.”
― Thor Heyerdahl

101 dager senere, ankommer en sliten flåte, mot alle odds, Polynesia. En reise verden trodde var umulig å gjennomføre. En ekspedisjon dømt til å mislykkes, ble nådd av et uerfarent mannskap.

Hvorfor? Fordi en mann med den sterkeste overbevisning fant resursene og motet til å bryte reglene og bevise for verden at det han trodde så sterkt på var virkelig.

Der ligger vår største resurs. Tro kan flytte fjell. Tro kan overbevise mennesker. Tro kan få en nasjon til å følge Hitler til krig mot verden, og sende unge mennesker i selvmordsaksjoner for en høyere makt.

Overbevisning.

Det var samme troen på en idé som førte Gandhi til og fortsette kampen mot britisk styre, når alle fortalte ham det var vanvidd. Samme tro som runget i Martin Luther Kings røst da han storslagent talte: “I have a Dream”, når amerika aldri før hadde sett likestilling mellom svarte og hvite.

Samme urokkelige tro på det umulige, som førte Steve Jobs til toppen av tenkologiverden – og satte Fidel Castro i førersetet for revolusjonen som veltet Baptistas mafia støttede regjering på Cuba, når alt tydet på at det bare var å gi opp.

Den kraften har vi alle i oss. Den gjennomslagskraften som verdenshistoriens fremste ledere har satt i stein som et eksempel på menneskers potensiale når vår tro når den styrke av urokkelig overbevisning.

Overbevisning som vi også praktiserer hver eneste dag på en mindre kontroversiel skala. Som at vi vet tyngdekraften eksisterer. At attraktive jenter tenner på penger og utseende. At vi ikke er gode nok, eller at det er farlig å feile.

Våre overbevisninger styrer vår skjebne. De styrer hvor slagkraftige vi er i våre møter med mennesker. Hvor standhaftige vi er i vanskelige tider. Og hvor mye vi tør å prøve, når alle andre sier vi ikke må.

Det ene er ikke mer riktig enn det andre. For i det øyeblikket ballen ikke faller til jorden når du slipper den, forsvinner din overbevisning. Når du ser den en middelaldrende lubben Johnny Soporno omringet av attraktive jenter, forsvinner den også. Og nye overbevisninger kan ta form.

Så kan vi begynne å tro nye ting, som ikke nødvendigvis er mer riktig – men som vil gi oss den slagkraft vi trenger for å realisere en drøm. Da kan jeg godt være naiv og tro på det umulige.

Thor Heyerdal stod frem som et eksempel på kraften bak menneskets overbevisning. Det kunne gått galt, men det gjorde det ikke. Han kan regnes om naiv og irrasjonel, men han nådde sitt mål.

Jeg tar av meg hatten og lar meg inspirere.

– Knut Johannessen

PS: Den 29 og 30 september i Oslo arrangeres årets største inspirasjonsboost med 9 verdenskjente talere på årets Morten Hake Summit. Sjekk ut detaljer og skaff deg billett her: http://mortenhakesummit.com/