2010 Julekalender DAG 11: Gjesteinnlegg!
Beklager sen post, men her er et gjesteinnlegg fra en anonym som kaller seg “mejau” đ
Jeg har sÄ vidt lest litt rundt pÄ siden din, og har fulgt med pÄ kalenderen din. Til Ä begynne med vil jeg si at jeg liker virkelig godt det du driver med. Du har en herlig, inspirerende holdning, og jeg fÄr inntrykk av at du lever etter samme troen som meg; Troen pÄ menneskeheten.
NÄr vi snakker om inspirasjon, kan eg si at de siste lukene i kalenderen har inspirert meg til Ä skrive en tekst om det Ä dele. Det lille ordet er selve grunnmuren i menneskeheten, og er kort og godt oppskriften til harmoni og suksess. Selve hjemmesiden din er bygget opp pÄ det enkle ordet, der du deler tips, erfaringer og mÄl, og leserne gir tilbake med Ä dele drÞmmer (lik Ferrari innlegget under selvutvikling), eller positive opplevelse. Jeg vil ogsÄ dele litt med bÄde deg og leserne dine, mine tanker rundt kraften av Ä dele, og noen smÄ personlige historier rundt det:
Har du noensinne tenkt over din pĂ„virkningsevne over andre mennesker? At du alene kan gjĂžre utslaget om kvelden til kassadama, bussjĂ„fĂžren eller naboen din blir preget av tristhet eller glede? Alt det koster deg er Ă„ dele et smil, og et hyggelig smil med en fremmed, og du Ă„pner opp for at personen deler det samme tilbake til deg. Positiv energi skaper positiv energi, og negativ energi skaper negativ energi â enkelt og basic.
Det er ingenting som fascinerer meg mer enn mennesker, og selv Þnsker eg en dag Ä kunne jobbe profesjonelt med Ä fÄ mennesker til Ä blomstre. Vi mennesker er lite flinke til Ä se helheter, og fokuserer ofte pÄ de smÄ bitene, noe som fÄr oss til Ä komme i stÄ pÄ vÄr utvikling og arbeid mot Ä nÄ forskjellige mÄl. Ferrari gutten sÄ helheten, han sÄ helheten av hva det vil si Ä sette seg et mÄl og nÄ det. Han sÄ helheten av hva det vil si Ä eie en Ferrari, helheten av Ä Ä benytte seg av andre mennesker sin erfaring og visdom, og dele sine mÄl og drÞmmer tilbake til de som delte med han. Han sÄ helheten av venner som delte sin mistro og kritikk, og delte tilbake med sin vilje og energi. Hvor mange sitter kanskje ikke nÄ, med fornyet inspirasjon til Ä nÄ sine mÄl etter historien Ferrari gutten delte med oss?
I den norske skolegang i dag blir det lagt stort fokus pÄ at barna er et individ, bÄde individuelt og i fellesskapet. De skal ha ansvar for egen lÊring, og det blir lagt stor vekt pÄ identitet og selvutvikling. I den sammenheng oppstÄr det ofte identitetskriser, da de blir lagt mye fokus pÄ den indre drivkraft, og det Ä lytte til seg selv. Minst like viktig er Ä fokusere pÄ den ytre drivkraften. Skal du nÄ dine mÄl og drÞmmer, er det viktig Ä ha tro pÄ deg selv og vite at DU er en spesiell person. Men glem ikke at mennesker er en helhet, at personen ved siden av deg ogsÄ er spesiell.
I min form for selvutvikling jobber eg like mye med personer rundt meg, som meg selv. Til mer jeg deler av min tid og erfaring, dess mer vokser bÄde jeg og den personen.
Ănsker du Ă„ bli en sterkere person, en som blir lagt merke til i forsamlingen, en som kan kommunisere lett med bĂ„de kvinner og menn, en som realiserer sine drĂžmmer, og har selvtillit? Da rĂ„der jeg deg til Ă„ starte med Ă„ stige utenfor dĂžren din, og begynne Ă„ dele av deg selv. NĂ„ snakker jeg bokstavelig talt. Stig utenfor dĂžrstokken og ta kontakt med fremmede.
Det merkelige er at alle mennesker gĂ„r rundt med et brennende Ăžnske om Ă„ bli lagt merke til, og har en stor sosial appetitt de Ăžnsker Ă„ fĂ„ mettet. Men frykten for Ă„ dele av seg selv gjĂžr til at du pĂ„ butikken, eller i gaten, mĂžter unnvikende blikk, skuttede kropper, sammenpressede skuldrer som skyter fremover og ned, hĂ„ndflater som presser tett mot vesker, jakker o.l. Rett og slett et kroppssprĂ„k som taler om at de ikke Ăžnsker Ă„ bli tatt kontakt med. Det fine med det her, er at det her er en hindring som er lett Ă„ komme over. Mye enklere enn de fleste tror. Justerer du et par hakk pĂ„ ditt eget kroppssprĂ„k, kan du ved hjelp av bare kroppen din fortelle âJeg er ikke farligâ, noe som personen vil fange opp i underbevisstheten sin. MĂ„ten du gjĂžr det pĂ„ er Ă„ senke skuldrene, vende deg mot personen (men stĂ„ en anelse skrĂ„tt mot personen, og ikke rett frem mot personen, da det kan virke truende), sĂžke Ăžyekontakt, smile og blottlegge innsiden av hĂ„ndflaten og pulsĂ„rene. Deretter kommer du med en kommentar til vedkommende om noe som passer seg til situasjonen. La meg komme med et par eksempler:âą Du stĂ„r i grĂžnnsakedisken pĂ„ Rema 1000 og ved siden av deg kikker en person pĂ„ grĂžnnsakene.
Du: âDu vet ikke tilfeldigvis hva sĂžt paprika er? Jeg ble sendt pĂ„ butikken for Ă„ kjĂžpe grĂžnnsaker til wok, med strenge instrukser om Ă„ komme tilbake med sĂžt paprika. Det eneste hintet jeg fikk var at det ikke var vanlig paprika. Ikke mye til hint gittâ
– Det du gjĂžr her er Ă„ dele av deg selv. Du deler en historie, og Ă„pner opp for at personen deler tilbake til deg. At du ikke vet hva sĂžt paprika er, det er en ĂŠrlig sak, og vedkommende godtar at du stiller et spĂžrsmĂ„l om det her. Slik kan du fortsatte praten om tips til wok, middager generelt osv.âą Du venter pĂ„ bussen:
Du: âVet du om det er 18:13 bussen skal vĂŠre her? Jeg fĂžler jeg alltid blir stĂ„ende her Ă„ nyte kulden nĂ„r jeg skal ta denne bussenâ. Om personen gir inntrykk av at den kan bussen sine tider, kan du fortsette Ă„ prate om ulempen med upresise busser. FĂ„r du et blankt nei, kan du fortsette med for eksempel: âDen luen (eventuelt jakken, hanskene, skjerfet) din sĂ„ veldig varm og fin ut. Skal jeg fĂžrst legge meg til den vanen Ă„ vente pĂ„ bussen burde jeg investere i noe lignende. Er det her i nĂŠrheten du har kjĂžpt det?â
– Igjen deler du av deg selv, og velger et passende tema. Her kan du fortsette Ă„ smĂ„prate om klĂŠr, sportsbutikker, busser eller vĂŠret.Det her er store skritt innenfor selvutvikling. Du lĂŠrer deg Ă„ dele mer av deg selv, kommunisere med mennesker i alle mulige slags situasjoner, utfordre egne komfortgrenser, og benytte deg av den herlige positive fĂžlelsen to fremmede mennesker kan gi hverandre av kommunisere. Du lurer kanskje pĂ„ hvordan dette fremmede mennesket har delt noe med deg? For det fĂžrste firer de pĂ„ forsvarsposisjonen sin, og lar deg som fremmed fĂ„ komme innpĂ„ ved Ă„ kommunisere tilbake. Det deler ogsĂ„ av tiden sin, og etter en slik prat du ofte tildelt et smil og et hyggelig farvel nĂ„r dere skilles.
Til slutt vil jeg fortelle kort om to situasjoner der fremmede har delt mye med meg:
⹠I den fÞrste situasjonen var jeg pÄ vei gjennom sentrum da jeg fremfor meg ser enn mann, som ved kroppssprÄket sÞkte kontakt. Jeg senket med en gang farten, lettet pÄ skuldrene, smilte og beholdt blikk-kontakt. Det viste seg at mannen var selger, jeg avslo det han ville selge meg, og pratet heller om andre ting, der jeg delte av meg selv. Det endte med at vi gikk pÄ kafÚ for Ä slÄ av en prat, og ikke bare gav han av tiden sin, men jeg fikk ogsÄ pÄspandert en kaffikopp.
⹠I neste situasjon var jeg pÄ vei hjem, det var kaldt og jeg slengte like greit ut haikehÄnden da en bil kom trillende bak meg. Jeg startet med en gang Ä prate med denne fremmede mannen, om hvor kaldt det var, og at en kjeledress hadde vert tingen nÄ. Det hele endte med at vi tok en omvei innom hjemmet hans, der han hadde en ubrukt kjeledress i damestÞrrelse. Han visste ikke helt hva han skulle gjÞre med den, og gav den like godt til meg fÞr han kjÞrte meg hjem.
Det er selvsagt ikke pga gaver du skal prate med folk, jeg ville bare vise til hvor utrolig mye du kan fÄ et menneske til Ä Äpne seg for deg. Mange vil kalle meg naiv og godtroende siden jeg sÄ lett fÞlger med fremmede. Selv er det troen min pÄ menneskehet som driver meg til Ä ta de valgene jeg gjÞr.
– mejau
Smsboka.com
