2010 Julekalender DAG 9: Falske antagelser!

Hei!

Sånn omtrent 3 år siden startet jeg som student i SpeedUpLife. Jeg hadde bestemt meg (Valg, som jeg skrev om igår) for å steppe opp, og få mest mulig ut av livet mitt. Når var det alt eller ingenting, og jeg var motivert! Men ettersom jeg lærte og vokset, var det alltid en liten del av meg som holdt meg igjen. I denne posten skal jeg redegjøre hva det var, og hvordan det kan hjelpe deg.

Jeg antok at jeg ikke hadde det som trengs for å bli verdens beste coach. Jeg antok at om jeg prøvde, så ville jeg bare ikke tjene nok penger til å leve av det. Jeg antok at jeg ikke var disiplinert nok til å gjennomføre. Jeg antok at jeg ikke var godt nok. Jeg antok at jeg vil havne i negative omstendigheter og fokuserte på bekymringer… Ser du et mønster her? Ja, jeg ANTOK en hel del.

Men falske antagelser er noe av det mest hemmende som finnes. Det er så mange som er flinke til å lage bilder i hodet sitt for hvor dumt ting kommer til å bli, når de egentlig ikke vet en fjert om fremtiden. Jeg vet hvordan den følelsen er, for jeg har vært der selv, og for å være ærlig tenker jeg sånn fortsatt iblant. Men som vi vet er 98% av bekymringene dine usanne…  Derfor vil det vil gi deg SÅ mye mer, om du heller antar at ting går usedvanlig bra! Hva er greia med å alltid anta at ting går dårligere… Hvorfor ikke anta at det går BEDRE? Det positive resultatet er tross alt mer sannsynlig.

Dette er forresten det kraftigste salgs-trikset jeg vet om. Da jeg jobbet med telefonsalg på Aftenposten knuste jeg alle rekorder gjennom tidene i hele Norge, rett og slett fordi jeg antok at alle ville ha den mest seriøse, største og beste avisen. I salg er det en saying som går som følger: assume, assume, assume! Det samme gjelder for livet generelt. Ta det forgitt at; du kan det, du klarer det, det ordner seg osv. Du kan ikke VITE om noe er positivt eller negativt før tiden har gått sin gang…

Her er en historie som beskriver antagelser veldig godt.

Det var en gang en gammel mann som bodde i en landsby. Han var svært fattig, men til og med konger misunte ham hans vakre, hvite hest. Mange hadde tibudt seg å kjøpe hesten, men mannen hadde alltid avslått.

En morgen oppdaget mannen at hesten ikke sto i stallen lenger. Hele landsbyen kom å beklaget seg hos mannen. “så dum du har vært! Du burde ha solgt hesten, så hadde du hatt penger å leve av nå mot slutten av livet. Nå når hester er stjålet, har du verken penger eller hest. For en ulykke!”

Den gamle mannen svarte “Det vet vi ingenting om, det eneste vi vet er at hesten ikke står i stallen. Det er det eneste vi vet sikkert, alt annet er antagelser: om det er en ulykke eller velsignelse vet vi ikke enda, for det vi ser, er bare et utsnitt av livet. Hvem vet hva som vil skje siden?”

Folk i landsbyen lo av mannen. Han hadde alltid blitt sett på som litt annerledes, litt sprø – og nå hadde de fått det bevist. Men fjorten dager senere vendte plutselig hesten tilbake. Den var ikke blitt stjålet, den hadde rømt it i villmarken. Nå kom den hjem igjen, sammen med tolv andre hvite hester, alle like vakre.

Folk i landsbyen samlet seg fort og forundret. “Gamle mann, du hadde rett, det var sannelig ikke en ulykke at hesten forsvant. Sånn en velsignelse det viste seg å være!”

Den gamle mannen svarte “Det vet vi ingenting om, det eneste vi vet er at hesten har kommet tilbake. Det er det eneste vi vet sikkert, alt annet er antagelser: om det er en ulykke eller velsignelse vet vi ikke enda. Hvis du leser ett eneste ord i en setning – hvordan kan du da vurdere hele boken?

Denne gangen lo ikke menneskene i landsbyen av mannen, men de visste med seg selv at han tok feil. Nå hadde han jo tretten vakre hester å glede seg over.

Sønnen til den gamle mannen begynte å trene villhestene, men etter bare en uke falt han av en av hestene og brakk benet.

Folk i landsbyen samlet seg igjen “Tenk du hadde rett! Det var virkelig en ulykke at disse hestene skulle komme din vei. Nå har den eneste sønnen din brukket benet, han som tjente penger til dere begge. Nå er du fattigere enn noen gang.”

Den gamle mannen svarte “Det vet vi ingenting om, det eneste vi vet er at sønnen min har brukket benet. Om det er en ulykke eller velsignelse vet vi ikke enda. ett eneste penselstrøk er ikke nok til å vurdere hele bildet.”

En måned senere ble det krig i landet, og alle unge menn i landsbyen måtte gå i hæren. Men sønnen til den gamle mannnen slapp unna fordi han var skadet.

Folk i landsbyen samlet seg rundt den gamle mannen. “Du hadde rett – et at sønnen din brakk benet, viste seg å være alt annet enn en ulykke. Han er riktignok fortsatt skadet, men du har han ihvertfall hjemme hos deg. For en velsignelse! Vi får kanskje aldri mer se sønnene våre.”

Den gamle mannen svarte “Det vet vi ingenting om. Alti vi vet er at sønnene deres måtte gå ut i krigen, og at sønnen min er her. Om det er en ulykke eller velsignelse vet vi ikke enda. Ikke tro at dere vet, da stivner bevisstheten. Det eneste vi vet er at livets vei er uendelig. En vei tar slutt, en annen vei har så vidt begynt. En dør blir lukket, en annen blir åpnet. Du når toppen, men bak finnes det en høyere topp. Livet er en reise. Hva som venter bak neste sving, vet bare den som går videre.

Love

Morten

P.S. Dette er dagen før dagen! Klikk her: