Å Ikke Ville Utvikle Seg Selv

Jeg ser på ham. En av de menneskene jeg virkelig ser opp til på så mange måter. En person som jeg vet har så utrolig mange fantastiske kvaliteter, og et enormt potensiale!

Han som har sett alle de fantastiske tingene vi gjør. Han som ser mennesker transformere sitt liv og finne drømmejenta si. Han som ser ledere finne den edgen som gjør at de virkelig akselererer karrieren sin. Han som ser mennesker bygge et nært forhold til sin familie, og at andre lærer de strategier som gjør at de aldri mer lar seg stoppe av noe.

Men fremdeles er han ikke er villig til å ta et ‘leap of faith’ og tilbringe 2 timer av sitt liv med selvrealisering!

I stedet drar han på den festen, ser fotballkampen, spiller TV-spillet eller drar på tirsdagstreninga. Det siste han vil gjøre er å dukke opp på et ‘religiøst sektmøte’ eller ‘vokse som person’!

 

Han har ikke tid.

Det passer ikke.

Han driver ikke med ‘sånt’.

 

Det forbløffet meg. Det var så langt utenfor min realitet, og for å være helt ærlig ble jeg irritert! Her sitter jeg og ser personer jeg elsker la seg stoppe og gå glipp av muligheter og opplevelser HVER ENESTE DAG! Og det er så ÅPENBART for meg!

Den jenta som går forbi han på gata, som han ikke klarte å gå bort til. Han som åpenbart var interessert i henne på festen, men hun var ikke sikker nok på seg selv til å tro det. Den muligheten til å skape økonomisk frihet for seg selv, men ikke var persistent nok og til slutt bare fortalte seg selv at det ikke var mulig for ham.

I min realitet er jeg overbevist om at ‘Uansett hva, kan jeg alltid gjøre ting enda bedre’. Jeg vet at det ikke finnes noen begrensning på hvor mye jeg kan leve og oppleve livet, på hvor mye jeg kan oppnå og skape for meg selv og andre.

Jeg vet at EN ENESTE IDÉ kan forandre ALT og sette en person på riktig kurs!  Og det vet du jo allerede som leser av denne bloggen.

Men om det er slik vi ser det, hvorfor drar ikke da alle mennesker på våre seminarer? Især når de er GRATIS!?

Noen mennesker prøver å overse hele ideen rundt ‘personlig utvikling’, og fnyser av det som noe sært de er for god til å være med på. Og det som er trist er at de egentlig er redde. Redde for å stå frem og la masken falle.

I all hemmelighet tenker de:

 

‘Om jeg går til et av disse seminarene, så innrømmer jeg at jeg ikke er lykkelig – at jeg ikke er så perfekt som jeg har prøvd å få andre til å tro.

Jeg vil heller late som at alt dette ‘suksess greiene’ er teit, enn å måtte gå inn i det ukjente og risikere å være ukomfortabel eller virke teit.’

Hvorfor kan dere ikke bare slappe av og være lykkelige?’

 

La meg fortelle deg hvorfor vi er på denne reisen: Det er fordi vi innser at du kan alltid føle mer, oppleve mer, være mer og lære mer! Og vi er modige nok til å tørre å gå ut der og gjøre noe for det!

Det betyr ikke at vi ikke er avslappet, eller at vi er ulykkelige på noen måte – og det betyr ihvertfall ikke at det er teit bare fordi du er redd for muligheten for at andre KANSKJE har en eller to ting å lære deg om livet!

For meg er hele ideen om å ‘IKKE ha lyst til å lære, vokse og utvikle seg selv’ er direkte TÅPELIG. Det er fullstendig latterlig!

Hvorfor skulle du ikke det? Om det var en mulighet der ute for deg til å oppgradere deg selv og oppleve enda flere gode ting i dette livet, på en dypere måte – hvorfor i helvette skulle du stått der og si ‘Nei takk!’???

Det handler jo ikke om: ‘Jeg er glad sånn som det er, så da er det ingen vits.’’

Det er helt OK! Men ville du ikke i det minste være villig til å se om det KANSKJE var en MULIGHET for at du kunne få ÉN bitteliten AHA-opplevelse, eller én strategi som potensielt kunne gitt deg en EDGE?

Ville ikke det være verdt å ta en sjanse for?

ALLE har utfordringer. Og utfordringer er bra fordi de gir oss en mulighet til å vokse!

Det fins ikke det menneske som ikke har NOEN problemer i livet, og han som sier han aldri trenger å lære noe er den dummeste personen i verden. En bedreviter. Han er enten blind for sine svakheter, eller så er han jævlig redd for å konfrontere dem.

Jeg var lenge frustrert når jeg møtte mennesker som ‘ikke hadde skjønt det’, og det kan sikkert være frustrerende for deg også noen ganger, for vi har jo lyst til å dele alt det fantastiske vi lærer! Men likevel vil det alltid være noen som møter deg med “hva er det for no’ hippie shit?”, og andre fordommer.

Da er det viktig å minne oss selv på at forskjellen ligger i vår modell av verden – at mange faktisk er overbevist om at det ikke en gang er mulig å forandre seg selv eller sitt liv. Mange er også redde. Redde for å feile om de først åpner døra for at det ER mulig. Redde for  å innse at de har brukt så mye tid og energi for å tilfredsstille andre. Redd for å innse at de kanskje tok feil. Redd for å drite seg ut. Redd for å være sårbar. Det er synd, fordi ingen fortjener å leve et liv motivert av FRYKT.

Det de frykter er det vi lever for! Å sprenge grensene for hva vi trodde var mulig, å gå inn i det ukjente hvor vi ikke vet hva som vil skje, å ta de sjansene som kan føre til et gjennombrudd eller bare en liten edge som på lang sikt vil gjøre enorm forskjell.

Vi kan ikke være sinte på dem, fordi de har ikke samme instilling, fordi de tror på noe annet. Fordi de ikke tør å ta steget, å ta et ‘leap og faith’ og våge å bryte med sine gamle overbevisninger. Dermed tviholder de på det andre alltid har lært dem at de skal tro på, og det farger hele deres syn på verden.

Og det kan bare endres når de selv velger å steppe ut av det, og kjenner på egen kropp og eget sinn hva det vil si å forandre seg og vokse.

Hva jeg må gjøre, og hva du må gjøre, er å lede ved å gå i forgrunnen som et godt eksempel. Ved å utforske dypet av vårt eget potensiale, frigjøre oss selv fra frykt og usikkerhet og bevege oss fremover mot det vi innerst inne vil ha, enten det virker realistisk slik vi ser det i dag eller ikke.

For det som virker umulig i dag kan være fullt oppnåelig i morgen, neste uke, måned eller år for den som er villig til å utvikle seg og ta de stegene fremover som åpner for en ny og rikere opplevelse av verden. Men det vil vi aldri kunne vite før vi har tatt sjansen.

Som du har hørt Gandhi en gang sa:

‘You Must Be The Change You Want To See In The World’

Og han hadde rett.

Om vi ønsker å se andre ta muligheter, må vi selv ta muligheter først.

– Knut

PS: 29 & 30 September sparker vi i gang Morten Hake Summmit 2012, info og billetter finner du her: http://mortenhakesummit.com/