Juleakalender Dag 5: Hvorfor DEN DAGEN aldri kommer

Du, og sikkert de fleste du kjenner, har tenkt på den dagen. Den dagen, en eller annen gang i fremtiden der alt endelig faller på plass. Den dagen der du har nok penger, har betalt gjelda di, er modig nok, har selvtillit nok, har fått rabiesvaksinert bikkja di og hva annet det enn er som står på lista.

Når den dagen kommer kan du endelig, endelig slappe av, da kan du følge dine drømmer og gjøre det du vil, fordi du har tatt hånd om alt det du “må” ta hand om. Da kan du endelig være lykkelig og oppnå alt det du alltid har ønsket at livet skulle gi deg.

Så du står på. Du får deg en trygg jobb med god inntekt, du betaler lånet, du skaffer deg et hus, du pusher på og gjør det som er forventet. Det er egentlig ikke så rart. Det er helt naturlig. Gjennom hele livet har vi fått høre hva vi burde gjøre. “Hvis vi bare holder motivasjonen oppe og jobber hardt, så vil ting en dag løsne…” . “Om vi bare pusher hardt videre så vil vi en dag kunne slappe av”

 

Så hvor blir det av den dagen?

Jeg er nødt til å skuffe deg. Den dagen kommer ikke. Om du fortsetter å prøve å finne svaret utenfor deg selv vil du aldri bli fornøyd. Du vil aldri oppnå en uanstrengt problemfri hverdag der du har og føler alt det du vil dersom du ikke lever det livet du SELV ønsker å leve.

Dersom du leser dette og kjenner deg igjen, så er det godt at du har innsett det og vil styre kursen rett igjen. Dersom du ikke ennå har opplevd det jeg skrev ovenfor er det utrolig bra at du leser dette nå. Fordi det er en ting du må vite:

Mens du venter på den dagen tikker livet ditt sakte mot sin slutt, ett sekund om gangen.

Vi blir fortalt hele livet at dersom vi skal bli lykkelige så må vi gjøre sånn og sånn. Vi må ha en utdanning på universitetet, vi må ha egen leilighet, vi må ha familie og være gift innen vi er 28. Vi hører så utrolig mange regler fra så utrolig mange ulike kanaler, som etter beste intensjon ønsker å hjelpe oss, men som ikke innser at det de tror er sikkerhet og glede ikke nødvendigvis er det. De gjør det fordi de selv hadde hørt det av sine foreldre og venner (hadde det vært veien til lykke hadde du ikke følt noe behov for å sitte og lese denne artikkelen engang).

Så du forsøker å gjøre det du tror du må, for å blidgjøre foreldrene dine, for å bli akseptert og passe inn. Når du så en dag endelig har gjort det du skulle kan du leve ut drømmen din, da kan du gjøre det du ville gjøre.

Når du endelig står der har du derimot bygd et helt annet liv med forpliktelser og vaner og det er så mye vanskeligere å gå slipp på alt det gamle nå enn det var før. Du har stengt deg inne i din egen komfortsone.

 

Ingenting kommer av seg selv, DU må skape det

Og hva med de andre menneskene som lever det livet du ville ha, de menneskene du ser opp til? De har levd det livet fra starten av og har hatt lang tid på å lære og på å bygge seg opp innen sitt felt.

Du taper mange år mens andre mennesker jobber hardt, lærer å unngå fallgruvene, legger strategier, lærer seg mekanismene og bygger erfaring. Når du først kommer igang henger du milevis etter og må starte fra scratch.

For du lærer ikke å oppnå drømmene dine gjennom å gjøre det som er forventet av deg. Du bygger ikke selvtillit ved å vente på den dagen der du kan begynne å ta handling.

Du finner veien til drømmene dine ved å gå etter dem fra starten av. Du bygger selvtillit ved å ta målrettet handling mot målene dine i det øyeblikket du bestemmer deg for at du vil nå det. Dersom du låser drømmene og visjonene dine inn i en safe til “senere” er det bare anger som ligger igjen når du en dag åpner den.

Se på Michael Jordan. Tror du han noen gang tenkte på å få seg en jobb og SÅ begynne å spille basketball når han hadde starta opp? NEI! Han gønna på fra barnsben av, og hver eneste handling han tok var rettet mot dette.

 

Risiko er en del av livet

Folk som oppnår store ting risikerer som regel store ting. De velger vekk utdanning, trygghet, hjemmet sitt, vennekretsen sin. De gjør det som er nødvendig og de venter ikke på “den dagen”. De vet at den ikke kommer av seg selv, men at de skaper det de vil ha gjennom egen handling.

En australsk sykepleier som jobber med dødssyke på et eldrehjem skrev nylig en bok som het The Top Five Regrets of The Dying. I den lister hun opp de fem største angringspunktene de som dør har idet de trekker sine siste åndedrag, og som hun har hørt gang på gang fra døende mennesker. De fem punktene er:

1. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt motet til å leve et liv der jeg var sann mot meg selv, istedenfor det livet andre forventet at jeg skulle leve. 
2. Jeg skulle ønske jeg ikke hadde jobbet så hardt 
3. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt motet til å uttrykke følelsene mine. 
4. Jeg skulle ønske jeg hadde holdt kontakten med vennene mine. 
5. Jeg skulle ønske jeg hadde latt meg selv være lykkeligere

Les gjennom de og ta det innover deg. Se på dem og legg merke til hvor mye dette resonnerer med det jeg snakker om her. Dette er ikke en haug med eplekjekke unge mennesker som snakker idealisme. Dette er ekte mennesker som har levd et fullt liv, akkurat slik de lærte at de skulle det, og dette er følelsene de sitter igjen med på slutten.

Livet er det som skjer mens du legger planer og venter på den dagen.

Det er ingenting å vente på. Hvis det er noe du vil, så er det på tide å gå etter det nå. Kanskje du må starte å gjøre det på fritida fordi du har en jobb og trenger pengene, kanskje du kan si opp jobben din og gjøre det på fulltid snart. Uansett hvilken situasjon du er i har du ikke tid til å vente på den dagen. Hvis du virkelig vil noe, hvis du virkelig brenner for noe, da skylder du deg selv å gå etter det.

 

Hva er verst?

Selvfølgelig er det en risiko. Kanskje går det galt på veien, kanskje mister du sparepengene dine, kanskje ender du opp i gjeld, kanskje du må flytte, kanskje du må være hjemløs en stund.

Det er en risiko, men tenk på det på denne måten:

Enten kan du følge drømmene dine og risikere å feile og oppleve vanskeligheter og utrygghet, eller så kan du gå gjennom livet i full trygghet og risikere å ligge på din dødsseng og angre på alt du ikke gjorde.

Hva er verst?

Det er mange som har en mening om hva vi skal gjøre med livet vårt. Og det er derfor vi alltid må huske å stille oss selv spørsmålet: “Hva er det jeg vil?”

Så hva er det DU vil?

Legg igjen en kommentar og fortell oss hva det er. Vi snakkes i morra i neste innlegg.