En veldig personlig, og UTROLIG viktig post…
Det var en gang en mann som hadde ALT gående for seg, samtidig som han hadde alt imot seg…
Han var kjekk, han var energisk, smittende glad, leken, lett å like, lett å bli glad i, utadvendt, villig til å vokse og utvikle seg, empatisk, god-hjertet, rettferdig, nysgjerrig, ekte, jordnær, eventyrlysten, spontan og SÅ mange andre fantastiske kvaliteter!
Samtidig slet han med angst og usikkerhet. Han slet med sine ting, som han følte ikke mange kunne forstå.
La meg presentere deg for Mats Lie.
Mats var min beste venn, og min største “fan”.
Da jeg bodde i Lillehammer, og jeg akkurat hadde oppdaget “sjekke-miljøet”, møtte jeg Mats på en fest på en av studentboligene. Han slo meg som en selvsikker, småcocky asiater, som alle jentene digget, og ville være rundt. Uten tvil hadde han karisma, og utstrålte en positivt personlighet. Vi connected på et knips, og fant raskt ut at egge to studerte hvordan å bli flinkene med jenter. Sammen dro vi ut ofte og sjekke damer, sto på snowboard i Hafjell sammen, så på filmer, spilte TV-spill, og bare satt å snakka, lo og sang sammen. Vi hadde latterkramper HELE tiden! haha! Jeg kan huske den latteren som om han var her nå 🙂
Jeg husker spesielt én dag vi dro til Hafjell sammen, og Jason Mraz’s “I’m Yours” hadde kommet ut, og vi var helt hekta på den (som folk flest). Jeg hadde super-anlegg i bilen min, og vi hørte på full guffe på veien til Hafjell. Med snowboard i baksetet og lo og sang av full hals! Sånne små episoder som det, klarer man ikke alltid å se verdien av før i ettertid.
Her er en annen utrolig bra helg vi hadde sammen i Oslo:
Som du kanskje har skjønt i og med at jeg skriver i preteritum, er ikke Mats med oss lenger. Mats Lie tok sitt eget liv i September 1020. Jeg husker da moren hans ringte meg og fortalte at han lå på sykehuset og kjempet med livet. Jeg ble helt nummen i hele kroppen og brakk sammen midt på tog-perongen i Sandefjord. Det er det værste jeg kunne tenke meg kunne skje. Plutselig betydde ingenting annet noe som helst. Jeg var i sjokk, jeg var sinna, jeg var redd og jeg følte meg svak og helt alene. Jeg kan fortsatt ikke forestille meg hvordan familien hans føler det, eller hvordan han følte det selv den siste tiden.
Jeg fløy rett til Stavanger sykehus, og var hos han. I en av “gråtepausene” mine, fiklet jeg med mobilen min, og fant ut at Mats hadde prøvd å ringe meg kun to dager før han tok livet sitt. Jeg vet at han pleide å ringe meg når han følte seg dårlig, og han følte seg alltid bedre etter å ha snakket med meg…
…Jeg tenkte bare “HVA FAEN MORTEN!!! HVORFOR I HELVETTE kan du ikke bry deg nok om bestevennen din til å ta telefonen når han ringer, eller i det minste ringe han opp igjen innen to dager. Hva faen feilier det meg?!! Det er MIN jævla skyld at Mats tok livet sitt! Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor? Hva faen i helvette skal jeg gjøre nå??
Jeg følte jeg hadde mistet en del av meg, og ikke minst sveket min beste venn…
Og etter mange måneder og etter mye sorg og sinne, samt gode samtaler med gode venner, kjæreste og familie innså jeg, og minnet jeg meg på en sannhet som jeg tror på, og som jeg lærer bort:
“En hendelse er en hendelse. Det er først når VI SELV legger mening i hendelsen at den blir energi-givende eller ikke”
La meg si det en gang til, med tjukk, lilla og kursiv skrift, så du virkelig får det med deg, for det er SÅÅÅÅ viktig!
“En hendelse er en hendelse. Det er først når VI SELV legger mening i hendelsen at den blir energi-givende eller ikke”
Med andre ord; JEG kan velge hva Mats død betyr. La meg illustrere:
Betydning 1:
Jeg kunne fortsatt på min innledende reaksjon som jeg fikk da moren hans ringte. Jeg kan skylde på meg selv fordi jeg ikke tok telefonen, fordi jeg ikke tok andre valg som førte til at jeg var mer sammen med Mats og påvirket han mer i en positiv retning. Det er SÅ mange muligheter til å finne grunner for å føle seg helt jævlig i ettertid. Og skal jeg være helt ærlig, så er det nesten litt fristende iblandt…- da har jeg hvertfall en unnskyldning til å krype inn i den komfortable offer-mentaliteten som så mange desverre lever i. Men du skjønner like godt som meg, at da ville jeg ikke kommet noen vei…
Betydning 2 (den betydningen jeg sier til meg selv idag):
Hvis Mats kunne snakket til meg idag, hva ville han sagt til meg? Jeg VET at han ville meg ALT det beste, og han vil at jeg skal GUNNE på og hjelpe så mange mennesker jeg kan. Inspirere, touche, motivere og engasjere til å skape en bedre verden – en person av gangen. Jeg VET at Mats vil at jeg skal være lykkelig, og ikke gå rundt å klandre meg selv, leve med skyldfølelse og tenke destruktivt. Jeg VET at hvis han kunne snakket med meg idag, ville han sagt at jeg må bruke hans død som ny motivasjon, som KRAFT og “bensin” til å jobbe enda hardere for å hjelpe så mange som mulig. Uten tvil har Mats hjulpet meg å se at jeg har et mission i livet. Et mission å forandre verden til det bedre, der folk aksepterer hverandre og alle vil hverandre det beste. Alle hjelper hverandre, og menn som Mats slipper å føle seg usikre og angst for verden rundt seg. Kall meg naiv, men det ER mulig å skape en forandring. Historien har vist det er mulig SÅ mange ganger, og Mats har gitt meg den motivasjonen jeg trenger for å yte mitt aller beste til en hver tid, for å hindre tilsvarende scenarioer. Istede for å tenke på den telefonen jeg ikke tok, velger jeg å tro at jeg var med å holde Mats i live lenger, gjennom alle de fine telefonsamtalene vi hadde så mange ganger tidligere. Jeg velger å tro at han endelig har fått fred i sjelen etter så mye “rot” han slet med oppi hodet sitt. Jeg VELGER å fokusere på at denne opplevelsen har gitt meg enda mer empati til å connecte dypere med andre mennesker i livet mitt.
MERK: Jeg sier ikke at jeg ikke sørger. Tvert imot, hadde du sett meg nå, ville du nok gitt meg en aldri så liten klem ;P – Jeg sørger ofte. Og jeg mener det er kritisk å utrykke følelsene sine. Men jeg sørger i takknemlighet.. Hvis det går an å si det.. Litt vanskelig å forklare kjenner jeg. Men poenget er at følelsene må flyte fritt, men fokuset kan du styre dit du vil. Hva du legger i hendelser kan du styre selv!
Dette har, kanskje ikke så rart, vært en betydningsfull post jeg har delt med deg. Jeg hadde satt virkelig stor pris på om du la igjen en kommentar, og/eller kanskje skrev noen tanker rundt posten, eller en tilsvarende hendelse i ditt liv, som du har kjempet med å finne en mening i.
Hvil i fred Mats. Jeg elsker deg!
<3
Morten
