Hvordan Ulrik skaffet seg Ferrari FØR han fylte 20!

Hei sveis!

Velkommen tilbake 😉 Idag skal du lese en utrolig historie om hvordan “Kiwi-Ulrik” har gjort seg rik på å finna umodne grønnsaker og frukt på Kiwi. Rok nok til å kjøpe seg en Ferrari!

God dagen godtfolk!
Mitt navn er Ulrik, er 18 år gammel fra Skien. For tre måneder sida kjøpte jeg meg min første bil:
En Ferrari 348.

IDIOT! BLÆRE! PAPPAGUTT! Tenker du kanskje nå. For det å bruke pappas penger til å kjøpe seg Ferrari til førstegangsbil er det første som popper inn i hodet til de fleste antar jeg. Men om jeg sier at pappa kjører polo og mamma kjører golf får du kanskje et nytt syn? For det eneste av økonomisk støtte jeg har fått av foreldra mine til denne bilen er at den er registrert i fars navn så det i det hele tatt er mulig å forsikre den.

Hvordan?
For å forklare dette må jeg nesten skrive litt om hvor jeg “kommer i fra”:

Det er sommer 2008. Jeg er 16 år og har klart å få meg jobb som badevakt i den lille lokale familieparken Lekeland. Times lønna er 80kr i ukedager samt lørdag og søndag. Jeg var veldig fornøyd fordi jeg hadde endelig fått råd til å kjøpe meg ny mobil, iPod og mot slutten av sommeren, en splitter ny laptop!
Men dagene på Lekeland blei utrolig kjedelig ettersom jobben gikk ut på å sitte i en stol å blåse i fløyta når barna sklei med hodet først i sklia…i 7,5 timer hver eneste dag hele sommern. Anyways, jeg blei veldig lei etter 6 uker. Jeg trengte et adrenalinkick for ikke å gå i koma. Denne uka var foreldra mine på ei hytte vi hadde leid. Jeg tenkte da å hoppe i fallskjerm mens de var borte for så å vise de filmen eller noe i den duren. Jeg gikk på Frittfall.no for å bokke hopp.
Navn: Ulrik Ask Fossum.
Født: 16.12.91 (min 16 år)
Høyde: 1.86cm (maks 2m)
vekt: 106kg (maks 95kg)
!
Jeg fikk altså ikke hoppet fordi jeg veide alt for mye. Jeg sendte en mail og forklarte situasjonen for å høre om det var mulig å gjøre et unntak. “Nei” var svaret selvfølgelig. Da var det bare en ting å gjøre: Gå ned i vekt. jeg la om kostholdet mitt med 0-tolleranse på utskeielser. Dette fulgte jeg et par uker å det funka glatt. Jeg bokka hoppet og innen jeg skulle hoppe veide jeg rundt 90kg og jeg gikk fra å være en feit boms til å bli godt trent og mer eller mindre fysisk attraktiv. Dette var en stor åpenbaring for meg: Dude! Om jeg vil NOK kan jeg få til AAAAALT, tenkte jeg.

I desember blei jeg flørta med for første gang i livet mitt av en av de søteste jentene på skolen. Vi begynte å sende brev til hverandre på nettby maaange ganger om dagen. Kun på nettby, ikke i virkeligheten. Vi turte såvidt å si hei i gangen når jeg så hu og det blei maks pinlig. Vi holdt på å sende brev fram og tilbake i et par uker og jeg var ganske forelska og glad. En dag skjedde det noe uventa: Bussen om morran til skolen var stappfull og hu sto tett inntil meg av mer eller mindre tilfeldige grunner. Vi sa hei til hverandre og hue mitt blei totalt rødt og den utrolige pinlige tausheten kom og gikk aldri. Vi sto tett inntil hverandre på en klein måte i bussen i 15 min uten å si en NOE til hverandre! Selv etter flere titalls brev på nettby hver dag! Etter det fikk jeg ikke noe svar på brevene mine. Aldri igjen. Det var flaut.

Ved en tilfeldighet dro meg og foreldra mine til Oslo for å besøke broren min i garden. Der møtte jeg på en kamerat fra Skien som studerte i Oslo: Andreas. Han introduserte meg for sjekking og en del av de teoriene. Jeg fortalte den lille busshistotrien min. Da tok han meg med til en kar ved navn Christian. Sammen tok de et par NLP (nevrolingvistisk programmering) øvelser på meg som var magi! Jeg følte meg kuret for usikkerhet. Jeg begynte å lese litt bøker, høre på lydbøker og ta flere Osloturer. Alt dette førte til troa på at: “alt man vil hardt nok kan bli virkelig”. Jeg utvikla en teroi rundt dette som låter slik: Hvorfor i all verden gjør ikke alle folk det de drømmer om? Hva i all verden stopper dem? Hvorfor går folk rundt hele livet å bare drømmer og lengter etter noe de ikke tørr å skaffe seg/gjøre? Jeg tror svaret ligger i at folk ikke tør å gjøre noe som er ut av deres virkelighet… Vel, jeg gidder ikke gå rundt å dagdrømme om en bedre virkelighet og håpe en dag en kar ringer på døra mi og sier: “gratulerer! Du har vunnet dine topp 10 drømmer! Her er en Ferrari, en Ducati, et hus på Hawaii stappa med noen milliarder”. For det skjer ikke. Jeg vil leve mine drømmer og hva vil jeg gjøre nå da? hmm.. Fallskjerm var kult! Jeg tar lappen. Første uka i sommerferien meldte jeg meg på fallskjermkurs i Østre Æra og bodde der ei uke. Det var helt rått! En av de bedre ukene jeg har levd! Der møtte jeg også en annen “drømmeaktiverer”. Denne karen var 30 år gammel, hadde ok økonomi og hadde en Ferrari! WOW! en ekte Ferrari uten å være styrtrik!? Er det mulig? Hvordan har du klart det? “Jeg har spart litt og tatt opp et lån”. Men hva med forsikring, renter, bensin, service og slikt? Det er klart det er dyrere enn med vanlig bil, men tro meg, det er det verd! Selv har jeg alltid hatt en fettish for Ferrarier. Jeg er karen som kjører rundt Autostradabygget en gang hver dag for å se om det har kommet inn nye Ferrarier, så å møte en “vanlig” F-eier var stort!

Drømmeuka tok slutt og dagen etterpå var det første dag på ny sommerjobb. Denne gangen på ISS Cleantekstil som er et matterenseri. (gå på en random butikk å se hva slags logo som står under dørmatta. Står det ISS har jeg rensa den 😉 Denne jobben var fysisk beinhard. Det å løfte mange killo matter hver dag fra 7.30 til 16-17 hele sommer kom til å bli veldig slitsom og jeg overlevde så vidt dag 1! På veggen så jeg bilde av et trommesett og under sto det: “husk trommer!!!!” Jeg spurte kollegaen min hva det betydde og da svarte han vakkert: “Jo, for hver gang jeg blir drittlei og sliten ser jeg på lappen og husker hvorfor jeg jobber.” Det var det jeg trengte også! Et mål. Motivasjon til å fortsette hver eneste dag! Da jeg gikk på do den kvelden åpna jeg en ny utgave av Autofil hvor “Frekke-Finn” kommer med tips og slikt. Der sto det en overskrift jeg ble opphengt i: “Ferrari til rett over 200.000! på Finn.no” Jeg gikk på Finn for å sjekke disse prisene. Der sto det en gammal stygg Ferrari til 200.000. Jeg sjekke prisene oppover å så at for en 308 som var ganske fet måtte man ut med 300.000. For neste modell som var en 348 måtte man ut med rundt 450.000. Dette fascinerte meg! Ferrari som alle tror er mange millioner kroners biler er å få tak i til samme prisen som en ny Audi. Jeg gikk litt over økonomien min og vurderte å sette meg som mål å eie en Ferrari før jeg fyller 20 år. Jeg viste at jeg måtte ofre masse for det. Fritid, venner og nye klær, gadgets og slikt. Men shit au. Nå har jeg mulighet til å teste åpenbaringen min! Jeg gjorde det. Målet var klart: “Ferrarieier før 20 år”. Jeg hadde da også over 2 år på å gjøre all reasearch om alt rundt prosjektet.

Over til den praktiske biten: Hvordan skaffe og spare penger? På sommerjobben tjente jeg 130kr/t og 50% overtid var det 0-2 timer av hver dag. Tidligere det året blei jeg introdusert for utnytting av kiwis garantier av noen klassekamerater. Det gikk ut på å gå inn på kiwi, Finne muggen frukt. Betale og diskutere seg fram til dobbel pris tilbake. Det er 5 kiwier i området og da vi tok alle sammen var det mulig å dele 1000kr ca og da brukte vi en ettermiddag. Denne ideen hadde potensiale! Jeg begynte å studere litt hvordan jeg kunne få maks ut av dette. Det første jeg fant ut av var at jeg måtte gjøre all jobben aleine så 1000-lappen ikke splittes. Dessuten måtte jeg utvikle mitt frukt og grønt vokabular. Før hadde vi nesten bare leita igjennom druepakkene og tomatene. Nå lærte jeg meg salat, avokado, kiwi osv.. Deretter bli bedre til å diskutere saklig med de ansatte. Jeg blei etterhvert ganske god til dette. Så god at på en gjennomsnittlig ettermiddag tjente jeg 2200kr den sommern. Dessuten var det veldig utviklende på veldig mange områder: Bryting av comfortsona. Lære å diskutere. Trene disiplin i forhold til moral: Jeg har laget regler for at jeg aldri skal under noen omstendigheter sabotere eller ødelegge frukt for egen gevinst. Det skal alltid se bedre ut etter jeg har hvert der. Jeg skal være høflig, men hard osv.. Og på toppen av dette sykla jeg fra kiwi til kiwi. Denne ruta var på 42km. Jeg hørte også på David Deangelos «interviews with dating gurus» mens jeg gjorde dette. Jeg fant ut at jeg maks kunne gå på kiwi annenhver dag fordi det tar litt tid for at frukta skal bli dårlig. Jeg jobba da hver dag fra 7.30 til rundt 16-17, og annen hver dag kiwi-sykla fram til 23.00. Jeg hadde bestemt meg for at det ikke skulle komme noe i veien for å følge denne planen. INGEN unnskylding! Regner det? Skaff en pose til å ha mobilen og iPoden i. Er jeg dødssliten etter jobb? CARE! Gjør det forde! Andre unnskyldinger blei ødelagt av bilde jeg hadde i hode om at jeg en vakker dag kommer crusende i min egne Ferrari. Slik holdt jeg på i hele sommer. Det blei det store cash ut av dessuten kom jeg i god form og jeg fikk disiplin inn i hodet. Jeg lærte masse av David DeAngelo og hans venner, ikke bare om sjekking men også om holdinger til livet og lignende. Da jeg kom på skolen denne høsten bestemte jeg meg for å fortelle til alle om målet mitt som en ny motivasjonsfaktor Det ville føre til at veldig mange ler av meg. Dømmer meg og tror jeg er dum. Det fører også til at jeg må “forsvare” og det lærte jeg masse av. Folk kom hver eneste dag til meg med grunner til at jeg ikke
skulle klare det:
«Har du tenkt på forsikring?»
«Du kommer til å kjøre deg i hjel.»
«Vet du hvor mye en Ferrari koster!?»
«Ferrari er drittbil!»
«Det er sløs av penger!»
Det dette gjorde var at jeg fant mange nye problemstillinger jeg ikke hadde tenkt over som jeg måtte ha svar på. jeg lagde da en tråd på hw.no hvor jeg spurte folk om deres erfaringer og kunnskaper. Det som er fantastisk med dette er at det skaper et enormt press på meg! Jeg har fortalt flere tusen mennesker, kjente og ukjente at jeg skal eie en Ferrari før jeg fyller 20 år. Om jeg ikke klarer det. Hva vil dette gjøre med navnet mitt? Jeg har nå sakt fra dag én, da Ferrarien gikk fra å være drøm, til mål at det ER MIN Ferrari. Jeg snakker om Ferrarien som om jeg skulle hatt eid den. Dette gjorde jeg bevist som motivasjon. Jeg hang opp bilder av «Rarrin min» overalt. På rommet, på skolen på facebook og overalt. Jeg brukte motorlyden som ringetone og skrøyt av den til alle! For det ER MIN, ikke akkurat nå kanskje, men i framtida. Om jeg da ikke klarer det, hva vill det gjøre med navnet mitt? Jeg blir da enda en av de som sier de skal gjøre masse greier og ikke klarer det. Slike karer har jeg lite respekt for og hele integriteten dems er ødelagt. Det tenkte jeg på hver gang jeg hadde lyst til å bruke penger eller la være å tjene de.

Jula kom og jeg hadde knust målet om å tjene 100.000 det halvåret. Jeg hadde faktisk toppa det med 20%. Da er det to måter det går an å tenke på: YESS!! Nå kan jeg sløse bort 20.000 uten at det har noe å si! Eller: Da kan jeg kjøpe Ferrari fortere en planlagt!

Rundt nyttår 2010 kom mitt første og definitivt største utfordring: Jeg fikk kjæreste. Dette kombinert med nedgangstider på kiwi (periode med veldig lite dårlig frukt og grønt) gav meg et annet fokus og føcka opp økonomien min og starten på året. Jeg gikk ca i 0 lenge. Alt for lenge. Da det blei slutt rundt påsketider hadde jeg kun klart å tjene 10.000 det året. Men da det tok slutt kom jeg i et kickmodus! Jeg begynte å trene sykt hardt igjen, jobbe beinhardt på skolen og gå hardcore på kiwi igjen! Dessuten hadde jeg fått et par bijobber. Jeg tjente nå drøyt masse spenn igjen og det var herlig å være tilbake.

Da våren kom blei jeg veldig rastløs. Rundt 1 års dagen til målet mitt (22.06.2010) hadde jeg sjekka opp mulighetene rundt å ta opp resten i lån for så å kjøpe min kjære denne sommern. Jeg fant ut at renta lå på rundt 3-5% og jeg hadde hvert i kontakt med et par forskjellige importører og sjekka forsikringsmuligheter. Jeg fikk vite at det omtrent bare var én 348 til salgs i Norge som var i skikkelig stand og at den vil koste rundt 450. Jeg tok da opp et lån på 300 og kjøpte den i høst. Og la meg fortelle deg..

Det var helt INSANE!!

Merk Kiwi-posen 😉

Følelsen av å sette seg inn i sin egeneide Ferrari, ta ned rutene og føle og høre hva som skjer når jeg drar den opp i 7500 omdreininger er helt ubeskrivelig! Etter over ett år med totalt dedikert, nådeløst slit og dagdrømming om akkurat denne dagen og denne opplevelsen var jeg i mål. Det var helt sykt og det er det fortsatt. Det tok mange dager før jeg faktisk skjønte at det var sant. Men der står den! I gåren min, og jeg har nøkkelen!

Det som er morsomt med det hele er at jeg veit at jeg klarte dette kun fordi jeg bestemte meg for det. KUN fordi jeg viste jeg ville klare det. KUN fordi jeg fortsatte å tjene penger når jeg mest hadde lyst til å legge meg i senga og ikke stå opp på ei uke! Og dette klarte jeg uten å ha noen spesielle forutsetninger som gjelder bare meg. Det vil da si at absolutt hvem som helst kan og vill klare det dersom de vil! «Nei, jeg hadde ikke klart det» bla bla bla… Klart du kan! Der det er en vilje, er det en vei. Vil du nok, får du det til. Jeg sier det igjen men med store symbolske bokstaver:

ALLE KAN FÅ TIL ALT DE VILL OM DE BARE VIL NOK OG ER VILLIG TIL Å FÅ FINGERN UT AV STOMPEN OG JOBBE FOR DET!

Her er et par små basic tips jeg kan gi angående det å nå mål generelt:
1.Ha et klart definert mål og tidspunkt.
2.ALDRI gjør målet lettere. Om det skal forandres, skal det forandres så det blir vanskeligere
3.Motiver deg hver eneste dag på mange forskjellige måter. (bilder, dagdrømmer, fortell om det til folk, dyrking av målet)
4.Absolutt aldri back ut! Har du sakt at du skal tjene x denne uka, tjener du x +.
5.Ikke tro du klarer det. Vit det. For du klarer det!
6.Sist men absolutt ikke minst! Forhør deg i miljøet. Snakk med folk som har oppnådd målet du jobber med. Vil du gå ned i vekt, gå på treningsforum.no og les om de som har gjort det og kopier deres metoder. Dessuten er folk desperate etter å dele deres erfaringer og hjelpe DEG for at du skal klare det de har klart.

En side som har hjulpet meg med målsetting er www.43things.com. Lag deg en profil og skriv opp måla dine!

Takk for oppmerksomheten! Måtte alle deres drømmer gjøres om til mål og nåes!

Mvh Ulrik

NB!
For alle som nå sitter igjen med en oppfatning av at jeg har kjøpt katta i sekken og har lån etter øra som jeg kommer til å slite med i mange år framover, les dette:
Min Ferrari 348 er i topp stand og det er et sinnssykt stort marked for den i Norge. Prisene øker konstant og jeg regner faktisk med å selge den for rundt 30-40k mer enn jeg ga. Jeg har et jobbår nå og har en inntekt som gjør at jeg mest sannsynlig er gjeldsfri da jeg selger den til høsten. Da har jeg med andre år frigjort Ferrarien og det jeg selger den for skal brukes til nye mål/studier.

WOW! Det er bare igjen å gratulere, Ulrik! Du har gitt meg, og forhåpentligvis mange andre inspirasjon til å gunne på mot sine mål, og aldri gi opp!

Love

Morten Hake

Ps. Legg gjerne igjen en kommentar om Ulrik inspirerte deg!

Pps. MortenHake.com Summit 2010 DVDen er rett rundt hjørnet! Skriv deg på email-listen min på høyre side for å følge med!